Det verste jeg vet er når folk ikke tror på at jeg faktisk sliter med kroppen min eller med hodet mitt så mye som jeg gjør.. Jeg har aldri forstått hvorfor folk jeg kjenner og har kjent i flere år tenker at jeg later som..
In the end
We will
Remember
Not the
Words of
Our enemies
But the
Silence of
Our friends
Martin Luther King, jr.
Stillhet sårer. Men det gjør ugjennomtenkte ord også.. Jeg har aldri blitt så såret som av de jeg trudde var mine venner. Men venner skal bygge deg opp, ikke rive deg ned. Jeg har tatt et oppgjør med meg selv angående hvordan mennesker jeg har hatt i livet mitt i mange år behandler meg. Mye er ugjennomtenkte kommentarer. Men likevel bør jeg kunne slippe å forsvare meg mot venner, jeg bør slippe å bli dømt.. jeg hadde aldri valgt denne helsa eller det jeg har vært igjennom som har ført til den dårlige helsa mi og å få kommentarer om at jeg har valgt hvor jeg er selv, hint om at jeg ikke bør bli mor og så videre er jeg ferdig med. Jeg klager sjelden på smertene og legger ikke ut om livet mitt til folk. Men nå ble det et hjertesukk, kanskje blir det en ærligere blogg hvor jeg ikke bare føler jeg kan legge ut ting når alt går på skinner - vi får se
Slenger med et bilde av fotvarmeren min.
I det øyeblikket jeg finner et teppe anser ho seg som invitert opp til meg ❤

Fineste fotvarmeren :)
SvarSlett