Morfaren min

I dag har morfaren min bursdag, i dag ville han blitt 79 år. Dette er første bursdagen hans etter at han gikk bort i august. Min store sterke morfar som greide sloss mot kreften i nesten ett år etter at den ble oppdaget. Har vært på graven hans i dag med blomster og tent lys..
Fremdeles er det vanskelig å ikke tenke på hvordan han var de siste ukene, men jeg vet at etter hvert blir det enklere å tenke på hvordan han var før alt dette skjedde og stoppe bli sur på verden for at jeg mistet morfaren min, mormor mannen sin og mamma pappaen sin.. Jeg kan fortsatt bli rørt over hvor mange som kom i begravelsen, at jeg var i slekt med en mann som rørte så mange hjerter at kirka var full. Min morfar var stor og sterk helt til han ble syk, denne høye mannen med et stort hjerte, sterk, sta og som elsket å være ute på hytta på fjellet. Som lærte oss lage trebåter til bekken, sløyve fisk og rodde oss ut på vannet for å fiske med oter.