de siste ukene

Da var august snart over, har stort sett fått

flyttet inn på kontoret og sitter nå første 

gangen ved det nye skrivebordet mitt

Har hatt en ny runde med senebetennelse,

har smurt meg med muskelkrem både før og 

etter trening i dag, pluss gått tur med Molly 

etter trening så krysser fingrene for at 

smertene som kom etter trening fredag uteblir i dag.

(bilde lånt fra min tantes facebookside)

 

Har vært stilt de siste ukene. 

For fire uker siden ble morfar verre og måtte flytte

opp på hjemmet da han ikke lenger klarte gå

på do uten hjelp fra to. Første uken var han seg

selv, merket vi var der, vi fikk klemmer og snakket litt 

til han. 

Andre uken ble han blind og slet med å vite hvem som

var der og smertene ble mer og mer intense. 

Fredag var verste dagen jeg har vært borti, slike

smerter og så borte som morfar hadde var det

vondt å måtte se.

Mandag formiddag for to uker siden ringte pappa 

mens jeg var på trening og sa det var på tide å 

komme å si farvel. Alle oss ni barnebarna 

fikk komme å si farvel og tilbringe litt tid med morfar.

Han var allerede da bevisstløs, merket vi var der da jeg

kom men innen resten av barnebarna kom var han helt

bevisstløs. Tirsdag morgen sovnet han stille inn.

Den uka og forrige uke har vært slitsomme og jeg har

hatt behov for å holde alt rundt den siste tiden for meg selv.

Begravelsen var nydelig og det kom veldig mange til 

minnestunden etterpå. 

Alle rundt morfar har sagt det samme, en så snill mann 

som aldri hadde noe vondt å si om noen.

Jeg husker skiturer med en uredd morfar som satt

utfor overalt. Som lærte oss å sløyve fisk, lagde 

trebåter til oss. Alltid hadde tid til å lytte og som vi 

kunne se opp til. Ikke minst dette året hvor han har stått

opp hver dag og prøvd å få en dag til med oss, aldri gitt seg.