Selvhevdelse

Jeg går på kurs.. Lære litt..

Et av ordene som dukket opp var selvhevdelse

Hva tenker du om det ordet?

Alle vi på kurset tenkte først i negative baner. 

Tankene gikk til mennesker rundt oss som vi kjenner mer eller mindre 

som bruker mye tid på å fortelle om seg selv, skryte av seg selv og 

kort sagt fortelle deg uten å si det hvor mye bedre de er enn deg..

Men.. Det var ikke det de som holdt kurset mente med ordet..

Å hevde seg selv.. Høres bedre ut oppdelt (synes jeg da..)

Stå på sine krav, ikke la seg overkjøre.

Ha en mening og ikke la noen presse deg til å mene noe annet.

Være sterk.. (?)

Følte ordet hang en go del sammen med selvtillit. 

Man må ha selvtillit for å kunne hevde seg selv..

Når har du mest selvtillit?

Eller..

når er du flinkest til å hevde deg selv?

Det spørsmålet slo meg her en dag plutselig..

samtidi som svaret slo meg like fort etterpå..

Jeg trur jeg er flinkest til å hevde meg selv når jeg kjører bil

Jeg trur ikke jeg er feilfri og verdens beste sjåfør. Men når jeg kjører 

så er jeg ikke redd for å ikke stå i veien for andre. Jeg 

tenker ikke at alle er bedre enn meg.

Jeg er tøff i bilen, tøffere enn til vanlig. Kjører ikke uforsvarlig og slikt..

Men jeg vet hvilke regler jeg har.. Jeg har forkjørsrett når jeg er i en rundkjøring

og sånn er det. 

Kanskje det rett og slett er de fastsatte reglene jeg liker. Livet har ingen fastsatte 

regler. Du skal ikke drepe. Du skal ikke stjele. Jo jo.. Noen regler finnes. 

Men ikke for mennommenneskelig kontakt..

Mellombilist-kontakt regler finnes..

hmm..

Selvinnsikt er noe som plutselig dukker opp sånn litt ut av det blå 

her i huset...