Og i motsetning til Tica som allerede da hun var valp var rolig på kveldene og gjerne tok natta i ti tida så våkner lille Molly til liv i åtte-ni tida og da har vi det gående om ho ikke blir plassert i et bur..
Og jeg sitter her og tenker og grubler på hvordan Tica var når hun var valp. Spiste hun virkelig alt hun kom over, sprang rundt som en gærning, småstakk av og tisset inne om du ikke var rask nok og skremte voksne hunder..
Svaret er nok litt både og. Som jeg husker iallefall, utrolig hvor godt en glemmer ting som skjedde for kun tre år siden.
Tica var glad i papir og så gress..av en eller annen merkelig grunn - gikk med et par støvletter men ellers ingen skader. Utrolig nok var hun 99% husren ved ankomst, bortsett fra uhell ved hilsen på mennesker som ikke var i den næreste flokken. Men den stikke av for morsomhets skyld og ælinger - den kjenner jeg desverre igjen..
Molly i motsetning til Tica som valp spiser alt. Om det skal være dørmatter, madrasser, senglehus, stein, papir, poser, matmors lue, maten til storehund, kvister eller bæsj - ja bæsj, ticas bæsj, hennes bæsj og hestene hos "bestemor" sin bæsj. Og har sprunget i vill glede med dagens fangst mang en gang rundt i leiligheta - det være Ticas potesokker, matmors sokker, matmors sandal, et bein hun stjal fra tica eller matfars sokker - sokker lukter så utrolig godt, spesielt de som kan stjeles fra vaskerommet.
Men vi har da selvfølgelig fremgang. Både i å minske antall uhell, å lære oss å gå i bånd, ordene nei og slipp, å måtte se på eier før maten settes foran, sove om natten og slappe av i buret.
Sånn ellers så er det klar forskjell på Tica og Kaisa sett fra Mollys øyne. Tica kan vi prøve å legge oss inntil i sofaen eller stjele maten til når ho ikke ser på, men ellers går mye på den stores ønsker. Vil Tica leke så lekes det, vil ikke Tica leke kommer ho ikke langt med forsøkene. Da blir det bare irritasjon og bedende øyne til matmor om å få vekk den elendige valpen fra "storesøster."
Kaisa derimot. Kaisa klarer hun helt klart å sjåke opp uten mye jobb. Litt hopping og spretting så er jobben gjort og Kaisa blir mer enn gjerne med på leken uansett når. Om hun egentli slapper av på et teppe, er på tur eller bare ute og snuser så er Kaisa klar for lek.
Om ting vil endre seg når Kaisa når to år, som var endringspunktet for Tica, vil tiden vise om et halvt år.
Imens så er det bare å jobbe med sosialisering, trening og trening.
Og med enda en ikke fullt kjempematglad hund så tar måltidene litt tid. All annen mat er kjempe, til og med Tica sin men ikke hennes egen. Ikke fullt like spennende ;)
 |
| Tica fant i fjor vinter gleden ved å rulle i snøen. Eller i hennes tilfelle blir det mest å stikke hodet i snøen. |
