Noen ganger er det ganske klart hvem vennene dine er. Eller hvem som ikke er vennene dine..
Veldig klart også...
Og jeg frykter at jeg snart må ta et oppgjør med meg selv. Og med de i livet mitt. Et enten eller - oppgjør. Enten må de vise at de vil ha meg i livet sitt eller så må jeg for min egen skyld kutte ut enkelte mennesker i livet mitt..
Eller så må jeg bare la ting skure en stund til, for ikke å miste de få menneskene i livet mitt..
Noen mennesker. Spesielt en i livet mitt. Bare navnet får hjertet mitt til å stoppe. Av smerte. Ikke glede.
Det gjør vondt å høre navnet, høre folk snakke om han. Går fra å ville forsvare til å ville kjefte med på et sekund. Eller fra å ville høre hva de sier, til å lete etter nærmeste fluktvei for å ikke høre noe.
Fra å hate hvordan personen får meg til å føle, til å savne alt ved vedkommende. Lukt, smak, latteren, stemmen - bare alt.
