Nå har jeg i senere tid forstått at Tica sin nervøsitet er litt arvelig, heldigvis ikek kun jeg som har "laga" ho sånn her.
ELSKER mennesker det gjør ho, ikke alle selvfølgelig, men hvem gjør vel det.. Barn er spesielt interessant, trur det har noe med lekegleden barn har. Innimellom litt for glad i barn, tendens til å hoppe opp for å kose og slikke i ansiktet og slikt. Noe som kan skremme en liten unge om den ikke er vant til hunder. Men heldigvis ikke skeptisk slik som søsteren Amira tydeligvis er, og Kaisa også for den del - selv om jeg tror Kaisa begynner å forstå at ikek alle mennesker hun ikke kjenner er onde mennesker med skumle hensikter.
Tica har heldigvis forstått nå, når Oliver dukket opp i nærkretsen, at barnevogner ikke er noe skummelt noe. Men derimot et sted man oppbevarer barn - noe som derimot gjør disse vognene kjempespennende..
Slike små greier som pensjonistene kjører rundt i har jeg ikke helt klart å overbevise om at det ikke er skummelt enda. Hoppa bak meg og knurra og bjeffa når en kjørt rundt, og helt tilfeldig har vi desverre ikke truffet på flere av disse kjørende rundt. Fikk lukte på en som sto parkert da så håper frykten overvinnes snart... Høsten er forresten en forferdelig kjedelig tid om du er Tica. Bløtt og grått ute. Nei da ligger vi heller i senga eller buret og koser oss - gjerne HELE dagen. Lille pysepusen som ikke vil trå på bløtt gress. Kun om det lekes med Kaisa, da er det litt ok.